John Majors strategi etter et lokalvalg i 2005

Jeg har lenge hatt et utklipp fra VG fra 5. mai 1995 hengende på korktavlen foran meg her i kjellerboden hvor PCen min står. Utklippet er en liten artikkel fra England etter at det konservative partiet hadde tapt utrolig mange mandater i lokalvalget. Artikkelen gjengir blant annet noen av John Majors (den engelske statsmininster på det tidspunktet) kommentarer til resultatet av valget, hvor han sier (i følge VG):
“For den som tror at Det konservative partiet står med ryggen mot veggen, vil jeg ganske enkelt si at vi vil gjøre akkurat som den britiske nasjon har gjort opp gjennom hele historien når den har hatt ryggen mot veggen – snu seg rundt [min utheving] og slåss for de verdiene den tror på. Vi skal gjøre akkurat det samme, lover John Major.”

Jeg har, helt siden jeg leste dette i VG, lurt på om det var riktig oversatt eller om journalisten hadde gjort seg skyldig i ei diger blemme: Når man står med ryggen mot veggen snur man seg normalt ikke rundt for å kjempe… Som regel er ikke vegger det enkleste å kjempe mot.

I kveld tenkte jeg at jeg kan jo se om denne uttalelsen er å finne på engelsk på internett, og som tenkt så gjort: Det viste seg at mannen har egne sider som inneholder diverse taler og intervjuer også fra den tiden han var statsminister, og jeg fant så uttalelsen hans i et intervju under tittelen “Mr Major’s Doorstep Following Local Elections”.

Som svar på et spørsmål fra en journalist, sier han:
“Michael, it is not in my mind. I have never run away from difficulty in my life and
I don’t intend to do so now. And for those people who may suggest, as some have,
that at the moment the Conservative Party have their backs to the wall, I would simply
say we will do precisely what the British nation has done all through its history
when it had its back to the wall, that was turn round [min utheving] and fight for the things that
it believed in, and that is what I shall do.”

Så det var altså korrekt at han ville kjempe mot veggen for de tingene han tror på. Med en slik strategi var det vel ikke så merkelig at han og det konservative partiet gikk på nok et dundrende valgnederlag ved parlamentsvalget i 1997.