Gjennom livet, så gjennomgår de fleste av oss flere faser.
Rødt…
Rett etter at jeg ble 16 år (høsten 1969!) ble jeg politisk aktiv. Meldte meg inn i det som den gang het SFU (Sosialistisk Folkepartis Ungdom) i Kristiansand og som ble startet på begynnelsen av det samme året etter at SUF hadde brutt med SF.
Fikk mange gode venner der, og noen har jeg fremdeles kontakt med og noen er fremdeles blant mine aller beste venner.
Etter den tiden har jeg, stort sett, holdt fast ved dette (dvs SF og senere SV) i kommunevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg.
Blått…
Fra juni 1978 av ble jeg ansatt i et multinasjonalt selskap: IBM. Dette var vel, sånn rent politisk fra mitt ståsted, ikke helt stuerent, men man måtte jo tjene til sitt levebrød, og IBM dengang fremsto som en veldig attraktiv arbeidsplass. …og veldig gode kolleger har jeg hatt der hele tiden. Var nok veldig lojal til min arbeidsgiver til tross for at vi nok representerte to forskjellige virkelighetsforståelser! Her ble jeg frem til juli 2013. IBM er jo «Big Blue», så dette var min blå periode, dog med en rød stemmeseddel i de fleste valg (unntatt ett, tror jeg, da Venstre greide å friste meg med sin demagogi: jeg har kanskje vært altfor lett å lede).
I mai 2013 fikk jeg et valg om å slutte i IBM og motta en «sluttpakke». Jeg takket ja (om ikke jeg hadde takket ja, ville noen andre, som kanskje det ikke var like bra for, fått «tilbudet»). Tilbudet ga meg anledning til å ta «fri med lønn» frem til jeg ble 62, og da kunne jeg gå over på en slags førtidspensjon. Hurra!
Oransje…
Fritiden varte inntil jeg oppdaget en annonse på internett (på selveste nyttårsaften) på Bymisjonens sider: De annonserte etter en Controller. Jeg syntes jo det de beskrev av krav passet utmerket for meg, søkte på stillingen og fikk den! Det hadde jeg aldri trodd (i min alder)… Dermed var min oransje periode begynt (se på fargen på Bymisjonens logo), og den perioden er jeg fortsatt midt oppe i, for jeg vil (forhåpentligvis) være en ansatt der i flere år fremover.
Støtter min nye arbeidsgiver i ett og alt! Kunne sikkert ikke blitt mer oransje😊.
Hva så med grønt?
I fjor som i år (2014) var Ragnhild og jeg på Grønn Festival på Nesodden. Hovedårsak er at vi begge mener at miljø er viktig. For min del er dette spørsmålet det viktigste: Uten en jord som kan gi oss levelige vilkår har vi (mennesker og de fleste dyrearter) ingen fremtid. Flyktningeproblematikken og andre viktige saker er faktisk, i mine øyne, underordnede problemer. For all del: Dette er ikke uviktige ting, og ikke i motsetning til en god miljøpolitikk, men overordnet alt er hva vi må gjøre for at vi ikke skal ødelegge vårt og våre barnebarns (og senere generasjoners) livsgrunnlag. Uten at dette er løst, kan vi mene hva vi vil om vår behandling av flyktninger (som forøvrig, i mange tilfeller, er helt horribel).
Derfor har jeg nå meldt meg inn i MDG (min grønne periode har begynt), og mitt nærmeste mål er å bidra, så godt jeg kan, til at vi blir representert i Frogns kommunestyre fra og med neste kommunevalg.